
Ikke vet jeg om dette på noe som helst måte er upolitisk korrekt eller politisk ukorekt, alt etter som hvordan man ser det. Men jeg velger å blogge et innlegg om min kjæreste Besten som døde på fredag av blodpropp i hjernen. Jeg tenkte at siden hunden Frank fikk et helt innlegg for seg selv, må jo ihvertfall kongen på Moen også få en egen plass.
Hvis du er en av dem som ikke kjente Helge Karl Fossnes, så gikk du jammen meg glipp av en historie forteller uten like. Ofte var det de samme historiene som kom om igjen, men jeg tror han bare måtte forsikre seg om at vi ikke skulle glemme dem. Noen av mine personlige favoritter er;
1. Drama fortellingen om hvordan han måtte ty til pistol ved utpressing om rasjoneringskort.
Jeg har ofte undret meg over hvordan setningen "SÅ, pekte jeg med fingeren min mot ham!", ble forandret til "SÅ, pekte jeg med pistolen min mot ham!". Kan det ha noe med at jeg var blitt eldre og tålte å høre hvordan det egentlig var?
2. Romantiske historier om hvordan jentene stod som perler på en snor, skiturer med alle hans "små spurver" og hvordan han kapret den fineste dama på festen (som var Besta).
3. Episoden da han såvidt unslapp døden ved en tellefeil av en tysk soldat (eller idiot som han ofte sa). Blikket hans da han fortalte om hvordan bena hans aldri hadde løpt så raskt og lett på skaren som den kvelden, er uforglemmelig. "Det føltes ut som om jeg fløy hjem, men jeg var jo ganske fysisk sprek av meg, så det kan godt være at det var det jeg gjorde".
Besten var en imponerende mann. Hvis du lurer på hvor imponerende er det bare å ta en tur i kjelleren å se synet av gull (bokstavelig talt) som lyser mot deg. Medaljer, pokaler og diplomer fra gulv til tak og vegg til vegg. Besten var med andre ord en idrettsstjerne! Spyd, diskos og kule, ja, han var sprek. Han hadde ikke bare muskler å vise men karakter, sjarm, humor, trygghet, kunnskap og en enorm vilje (av og til litt for mye. Stabeist). Jeg kan enda huske hvordan det var å ha min barnehånd i hans store rue arbeidsneve, og hvordan det var å bli løftet opp i verdens sterkeste armer (bortsett fra Pappas). Det var faktisk Besten som lærte meg å knytte sko lissene mine! Han hadde også mange gode selvforsvarstriks på lur. Blant annet hvordan man alltid skulle holde sekken forann hjertet og ikke bak på ryggen, i tilfelle noen ville knivstikke deg. Dette tipset kommer jo godt med her i India.
Det beste han visste var mammas hjemmelagde blaudis, det var like imponerende hver gang hvor mye han klarte å få i seg. Besten var brun året rundt, men akkurat på slutten av sommeren så han ut som en neger. Dette var han kjempestolt av og syntes det var like morro å "måle skille" med min lett gylne farge. Han trivdes best i blå treningsbukser og superundertøy på vinteren, og en blå shorts på sommeren. Favoritt ordtakene hans var "Nivea er godt for knea", "Nesten skyter ingen mann av hesten" og "Det viktigste er ikke å vinne men å slå svensken". Det vittigste med Besten var hvordan han alltid rullet tyggisen i flere minutter før han enten la den på tallerkenen, eller klistret den under spisebordet i stua hjemme. Ha, ha! Selvom han ikke hadde en tyggis for hånden, kunne han sitte å gjøre den samme sirkelbevegelsen med tommelen og pekefingeren i en god stund. Vittig.
I løpet av de siste årene viste han også en sårbarhet og takknemlighet ovenfor familie og en undrende holdning til om det fantes noe som er større enn oss selv. Det var vel ca. for et halvt år siden da meg, Elise og Kjetil var å besøkte han at han bekreftet sin tro ved å si at han så hvordan han hadde blitt våket over, og at noen ting ikke kunne være "bare tilfeldighet". Stemningen gikk fra humoristisk og lett til sterk og rørende. Som et resultat satt Elise og meg og stri gråt og Kjetil blunket med øynene bak brilleglasset, til og med Besten selv måtte kjempe for å holde tårene tilbake.
Jeg skulle ønske jeg kunne si hvor ufattelig mye han har betydd i mitt liv. Han var en helt med sølvgrått hår, blå treningsbukse og dårlig hørsel. Men jeg vet at han vet at jeg var veldig glad i han, og jeg vet at han var glad i meg. Noe som er fint.
Hvil i fred, det fortjener du!
M.
Kjære Maria, du skriver inderlig flott om Besten. Tusen takk, Klem fra Moster som tenker på deg.
SvarSlettHei! jeg er en sniker som skal søke om praksis neste år. Også sniker jeg egentlig for å finne ut av hva prosjektet i india går ut på. Jeg klarte ikke gå til eldre innlegg, men fryder meg over om det plutselig legges ut et innlegg om hva sosialt arbeid-ting dere gjør :)
SvarSlettMoster, tusen takk. Lurte veldig lenge på om jeg skulle legge det ut men har bare fått positive tilbakemedlinger, og det er jo flott:) Tenker på deg å!
SvarSlettDu anonyme, send meg heller en mail med spørsmålene dine:
mariatverrli@gmail.com
Kjempefint skrevet Maria! Lei meg for at jeg aldri fikk møtt denne fantastiske mannen som jeg har hørt så mange flotte/morsomme historier om!
SvarSlettTenker på deg, håper du får en fantastisk påske sammen med familien!
Klem