Frank, my love.

Etter 10 dagers campen syntes alle det var en god idè å fleske seg på kysten et sted. Gokarna var den heldige kystbyen som fikk nyte godt av min solhungrige melkehvite kropp, og guttas gylne mannelår. Bare 13 timer tok turen. den skulle egentlig kun ta 10 men sjåføren visste egentlig ikke helt veien, så da er det jo forståelig at det tar litt lengre tid.

Av med "burkaen" og ut i (nesten) nettoen.Om beach den ene dagen, kudle beach de to andre og Paradise den siste. Synet av hippier som øver på yoga øvelser i strandkanten, selskapssyke kuer og lukten av hakonamatata (eller hasj?)lå i lufta.

Etter det evigvarende innlegget sist, prøver jeg å holde dette kort. Og med tanke på overskriften er du kanskje litt nyfiken på om jeg har noen nyheter i lommen? Ja, han Frank. Vi bare fant tonen så utrolig godt på Kudle beach. Jeg lå alene og solte meg da han kom bort å satte seg vesiden av meg, da var det gjort. Den neste timen lå vi hode mot hode og hørte på bølgene bruse mot strandkanten, og da tenkte jeg at livet blir neimenn ikke bedre enn dette.


Kjære Frank.

Tusen takk for vår dag sammen på Kudle beach. Tenker på deg ofte og håper du har det bra.

Mange klemmer fra din norske venninne Maria.






Ps: Vi får stadig meldinger om hvit puddersnø og lange turer på vidda, vel, her er det hvit puddersand og lange turer i måneskinn. Med andre ord; Ikke så veldig missunnelig.